Simracing ser ut som om man bare sitter i en stol og vrir på et ratt. Men kjør harde runder i en time, så merker du at det er mye mer enn som så. Pulsen stiger, armene verker, og du kjenner det i nakken dagen etter. Så gjør simracing deg egentlig i bedre form? Det ærlige svaret er mer interessant enn de fleste forventer.

Hva gjør simracing med kroppen din?

Under en intens simracingøkt stiger pulsen til nivåer som tilsvarer lett jogging. Studier av e-sportutøvere viser en puls på mellom 130 og 160 BPM under konkurranser. Det er ikke ubetydelig. Kroppen er i alarmberedskap, musklene holder seg aktive, og hjernen jobber på høygir.

Kjernemuskulaturen i overkroppen jobber kontinuerlig for å holde kroppsstillingen stabil. Skuldrene og armene kjemper mot krafttilbakemeldingen fra rattet. Avanserte rattbaser som Fanatec DD eller Moza R21 leverer et kraftig dreiemoment, og det krever reell fysisk innsats å holde rattet gjennom raske svinger. Over tid blir underarmene, håndleddene og skuldrene merkbart sterkere. Vil du vite mer? Les bloggen vår: Er simracing sunt?

Er simracing en ordentlig treningsøkt?

La oss være ærlige. Simracing erstatter ikke en tur på treningssenteret eller en løpetur ute. Det bygger ikke opp kondisjonen slik sykling eller svømming gjør. Men det er også langt fra passivt. Den fysiske belastningen avhenger i stor grad av oppsettet ditt, simulatoren du bruker, og hvor hardt du presser deg.

En avslappet økt med et enkelt ratt og svak krafttilbakemelding innebærer faktisk stort sett bare å sitte. Men sett deg i en skikkelig simracingrigg med en kraftig direct drive-rattbase, en load cell-bremsepedal og en full bevegelsesplattform, så endrer alt seg. Bremsebeinet presser mot reell motstand. Kroppen reagerer på bevegelsessignalene. Nakkemusklene stabiliserer hodet gjennom svingene. Til sammen blir dette raskt en betydelig belastning.

Asetek SimSports Invicta™-pedaler T.H.O.R.P.™ II gass- og bremsepedaler

Hvilke muskler bruker du egentlig under simracing?

Underarmene får den mest åpenbare belastningen. Det å gripe og kjempe mot et ratt med høyt dreiemoment trener grepsstyrke og utholdenhet i underarmene. Det er nettopp derfor både profesjonelle simracere og virkelige motorsportførere trener grepet og underarmene spesielt. De stabiliserende musklene i skuldrene jobber også hardt, særlig under lange økter med kraftige innstillinger for krafttilbakemelding.

Korsryggen og kjernemuskulaturen er også under konstant belastning. En god sittestilling i en simrigg etterligner cockpiten i en virkelig racerbil, og denne oppreiste, litt bakoverlente stillingen holder kjernemuskulaturen aktiv gjennom hele økten. Nakkemusklene får virkelig kjørt seg når du bruker en bevegelsesplattform eller kjører på humpete baner med høy visuell innlevelse. Til sammen gir dette en mer omfattende fysisk belastning enn de fleste er klar over.

Hva med den mentale formen?

Det er her simracing virkelig utmerker seg. Den kognitive belastningen er høy. Du behandler bremsepunkter, banegrenser, dekkslitasje, drivstoffstyring, værendringer og konkurrentenes plasseringer samtidig. Det trener reaksjonstid, romforståelse og beslutningstaking under press. Virkelige Formel 1- og langdistanseteam bruker simracing for å holde førerne mentalt skjerpet mellom løpshelgene.

Forskning publisert i idrettsvitenskapelige tidsskrifter viser at aktiviteter som krever vedvarende høy konsentrasjon, forbedrer arbeidsminnet og bearbeidingshastigheten over tid, og simracing passer perfekt inn i dette mønsteret. Fordelene for den mentale formen er reelle og støttes av målbare resultater. 

Påvirker stress den fysiske helsen din under simracing?

Ja, og dette kan slå begge veier. Konkurransepreget simracing utløser en reell stressreaksjon. Kortisol- og adrenalinnivået stiger under tette dueller eller krevende kvalifiseringsrunder. Kortvarig stress som dette hjelper faktisk kroppen: Det skjerper konsentrasjonen og bygger mental motstandskraft.

Men hvis du gjennomfører mange lange økter preget av frustrasjon og mangelfull restitusjon, kan det utvikle seg til kronisk stress, noe som virker mot sin hensikt. Det er like viktig å planlegge simracingøktene og sette av tid til restitusjon som det er å administrere maskinvareoppsettet. Vil du vite mer? Les bloggen vår: Er simracing stressende?

Hvordan påvirker oppsettet hvor god trening simracing gir?

Maskinvaren er den aller viktigste faktoren for hvor fysisk krevende simracing blir. Et svakt reimdrevet ratt gir knapt motstand. En direct drive-rattbase med fullt dreiemoment er noe helt annet. Load cell-pedaler krever reell kraft fra beinet for å oppnå riktig bremsetrykk. En bevegelsesrigg involverer hele kroppen. Jo mer realistisk oppsettet er, desto hardere må kroppen jobbe.

Det er nettopp derfor det er viktig å investere i simracingutstyr av høy kvalitet – ikke bare for innlevelsens skyld. Utstyret påvirker direkte den fysiske innsatsen i hver eneste økt. Hos SIMGASM tilbyr vi de beste riggene, rattbasene, pedalene, skjermstativene og mye mer til simracingoppsettet ditt. Kombiner riktig cockpit med riktig maskinvare, så går simracing fra å være en passiv hobby til å bli noe kroppen virkelig kjenner.

Hvilket oppsett er bra for å få større fysisk utbytte av simracing?

Begynn med en skikkelig cockpit som holder alt stivt på plass, siden fleks i riggen reduserer følelsen fra krafttilbakemeldingen og den fysiske belastningen. Deretter kan du se etter en direct drive-rattbase med et dreiemoment på minst 8 til 10 Nm. Kombiner den med load cell-pedaler, slik at venstrebeinet faktisk må jobbe. Et sete med litt sidestøtte hjelper deg med å aktivere kjernemuskulaturen på riktig måte. Du trenger ikke en bevegelsesplattform for å kjenne de fysiske virkningene, men den øker involveringen av hele kroppen betydelig.

Moza Racing R3-ratt og -pedaler (kun for PC)

Kan simracing utfylle vanlig fysisk trening?

Absolutt, og mange virkelige motorsportførere bruker det nettopp på denne måten. Simracing bygger opp de spesifikke musklene og refleksene som er viktige i en bil. Trening av nakke, grepsstyrke og kjernestabilitet er direkte overførbart. Mange amatører innen racing gjennomfører simøkter spesielt for å opprettholde løpsspesifikk form og teknikk mellom banedagene.

Kombiner simracing med målrettet trening på treningssenteret, så bygger du et solid grunnlag. Fokuser på øvelser for grepsstyrke, nakkestyrke, kjernestabilitet og grunnleggende kondisjon. Simracing forsterker deretter de spesifikke koordinasjons- og utholdenhetsmønstrene som er viktige når du sitter i cockpiten.

Bruker virkelige racerførere simracing som trening?

Ja, og ikke bare for den fysiske formen, men som en del av den komplette løpsforberedelsen. Max Verstappen er kjent for sitt sterke engasjement i simracing. Både Charles Leclerc og Lando Norris bruker mye tid i simulatoren mellom løpshelgene. Disse førerne bruker simracing for å opprettholde refleksene, romforståelsen og løpsferdighetene som holder dem skjerpet. Den fysiske og mentale treningen de opprettholder gjennom simracing, utgjør en reell del av deres profesjonelle forberedelser.

Hvor lenge bør du drive med simracing for å kjenne de fysiske virkningene?

Korte, avslappede økter på 20 minutter gir ikke kroppen store utfordringer. For å kjenne reelle fysiske virkninger bør du sikte mot økter på minst 45 til 60 minutter med riktig intensitet. Løpsarrangementer, lange etapper eller konkurransepregede nettøkter presser deg mye hardere enn tidskjøringsrunder alene. Det mentale fokuset som kreves i et løpsmiljø, øker også den fysiologiske responsen betydelig sammenlignet med trening alene.

Regelmessighet er like viktig. Faste økter tre til fire ganger i uken bygger opp de spesifikke tilpasningene som forbedrer simracingformen. Akkurat som ved all annen fysisk trening trenger kroppen tid til å tilpasse seg og styrke de involverte musklene og nevrologiske mønstrene.

Hvilke begrensninger har simracing som trening?

Simracing trener ikke hjerte- og karsystemet i nevneverdig grad, med mindre du bruker en full bevegelsesplattform med svært kraftige innstillinger. Det bygger ikke opp beinstyrke eller betydelig muskelmasse. Og det får deg ikke utendørs eller gir deg de psykiske helsefordelene som følger med trening ute. Disse begrensningene er reelle og verdt å være klar over.

Når det er sagt, er det like misvisende å avfeie simracing som en rent stillesittende aktivitet. De fysiske kravene er reelle, særlig med utstyr av høy kvalitet. Fordelene for den mentale formen er omfattende og godt dokumentert. Og den spesifikke treningen – altså trening av akkurat de musklene og refleksene som brukes i motorsport – kan ikke matches av noen annen aktivitet enn faktisk racing.

Vi i SIMGASM mener at det riktige oppsettet er grunnlaget for alt. Det beste utgangspunktet er utstyr som faktisk utfordrer deg. Utforsk hele utvalget vårt av simracingcockpiter, rattbaser og pedaler for å bygge et oppsett som gjør at hver økt teller både fysisk og mentalt.

Sparco – GRID-Q QRT-racingsete – svart

Vanlige spørsmål

Her finner du klare og direkte svar på de vanligste spørsmålene om simracing og fysisk form.

Forbrenner simracing kalorier?

Ja, simracing forbrenner kalorier, men ikke like mange som tradisjonell idrett. Under en intens økt stiger pulsen til 130 til 160 BPM, og du forbrenner omtrent 200 til 400 kalorier i timen, avhengig av intensitet, kroppsvekt og maskinvareoppsett. Et direct drive-ratt med høyt dreiemoment og load cell-pedaler øker kaloriforbruket merkbart sammenlignet med et enkelt nybegynneroppsett.

Er simracing dårlig for kroppsholdningen?

Simracing er ikke i seg selv dårlig for kroppsholdningen, men et dårlig cockpitoppsett er det. Hvis setestillingen, ratthøyden og pedalavstanden er feil, utsetter du korsryggen, nakken og skuldrene for unødvendig belastning. En stiv og godt justert simrigg som etterligner sittestillingen i en ekte racerbil, fremmer faktisk en god kroppsholdning og holder kjernemuskulaturen aktiv gjennom hele økten.

Kan simracing forbedre reaksjonstiden?

Ja, og dette er en av de største treningsfordelene ved simracing. Regelmessig simracing trener hjernen til å behandle visuell og romlig informasjon raskere og reagere med presise handlinger under press. Forskning på e-sportutøvere viser målbare forbedringer i reaksjonstid og beslutningshastighet etter regelmessig trening. Dette er én av grunnene til at virkelige motorsportteam gjør simulatorer til en sentral del av førerforberedelsene.

Hvordan kan simracing sammenlignes med virkelig racing når det gjelder fysisk belastning?

Virkelig racing krever betydelig mer av kroppen enn simracing. Reelle G-krefter belaster nakken med fire til fem ganger kroppsvekten i raske svinger, og varmebelastning og vibrasjoner i hele kroppen øker påkjenningen ytterligere. Selv med en full bevegelsesplattform gjenskaper ikke simracing disse kreftene fullt ut. Likevel kan belastningen på armene og kjernemuskulaturen samt de mentale kravene fra et avansert simracingoppsett sammenlignes med moderat fysisk trening og gi reell motorsportspesifikk trening.

Vil du vite mer eller kjøpe riktig utstyr til simracingeventyret ditt med én gang? I så fall hjelper ekspertene hos SIMGASM deg gjerne.